26.08.10

Menns pensjon til kvinner?

Posted in Uncategorized at 11:55 by krikkert

I Aftenposten nevnes det at Kvinnepanelet har foreslått at hjemmeværende ektefelle skal få dele pensjonspoengene arbeidende ektefelle har opptjent.

Hvilken effekt vil dette få i praksis? Det er foreslått, mer konkret, at alle år frem til barna er 12 skal gi uttelling.

Men i medhold av folketrygdloven § 3-16 får den hjemmeværende (såfremt vedkommende mottar barnetrygden, vel å merke) allerede godskrevet 3 pensjonspoeng (fra 2010 3,5) for omsorgsarbeid frem til barna er 6 år. For denne perioden vil det altså egentlig bare bli snakk om noen reell effekt for en inntekt på over 6 (fra 2010 7) pensjonspoeng¹, siden omsorgspoeng er subsidiære poeng.

Her reiser det seg problemstillinger i forhold til eiendomsretten – effektivt sett eksproprierer jo staten en persons opparbeidede rettigheter til fordel for en annen. Det vil jeg ikke gå nærmere inn på her.

I ekteskapsloven § 31 tredje ledd er prinsippet om såkalt husmorsameie fastslått. Prinsippet fastslår at når man skal avgjøre hvem som har “ervervet” en eiendel som har tjent til felles bruk, skal det legges vekt på “en ektefelles arbeid i hjemmet”. Begrunnelsen bak prinsippet er at en ektefelles arbeid i hjemmet har spart den andre ektefellen for tid og utgifter til barnepass, hushjelp, mv. og dermed sørget for at han kan bruke mer av sin inntekt på å nedbetale f.eks. huslån (eller, som saksforholdet i Husmordommen((Rt. 1975 s. 220)), at mannen fikk overskuddstid til å bygge på huset). Men mens husmorsameiet har sin bakgrunn i betraktninger at den ene ikke skal stå på bar bakke, har dette forslaget sin bakgrunn i betraktninger at man ikke skal tape på å være hjemme med barna.

Kan man se på det slik at den hjemmeværende ektefelles arbeid i hjemmet har muliggjort den arbeidende ektefelles (pensjonsgivende) inntekt? Her er det nærliggende å vise til en utmerket artikkel fra Sissel Sare, HR-Direktør i Bluegarden: Ukvinnelig å stille krav. Dette fordi man må se på hva som er årsaken til høy inntekt. Sare skriver at menn krever den lønna de mener de fortjener, og velger seg mot lederstillinger og ansvarsstillinger. Kvinner velger å være hjemme med barna og søker dermed stillinger som lar dem jobbe rundt dette – typisk i det offentlige, eller i deltidsstillinger. Dette er, uansett samfunnets føringer, et individuelt valg. Men man må se på alternativene. Ville mannen hatt lavere pensjonsgivende inntekt dersom kvinnen hadde jobbet fulltid? Antageligvis ikke – i et ekteskap der begge arbeider dobbelt ville det vært mer naturlig å velge hushjelp/dagmamma, noe som riktignok medfører større utgifter, men det reduserer ikke antall pensjonspoeng. Ville mannen hatt lavere pensjonsgivende inntekt dersom han hadde hatt eneomsorgen for barnet? Det avhenger av mannens prioriteringer, og hans egne valg. På denne bakgrunn mener jeg det ikke er grunnlag for å si at en hjemmearbeidende ektefelle ubetinget muliggjør høyere inntekt for arbeidende ektefelle.

 Som samfunn har vi valgt å kompensere for tapte pensjonspoeng ved å gi hjemmeværende ektefelle omsorgspoeng. Vi har i fellesskap valgt at det å ha omsorg for egne barn er et gode som er så verdifullt at det er et samfunnsansvar å kompensere for dette når pensjonen kommer. Forslaget synes å gå bort fra denne tanken, og trekker seg i retning av at det er et gode for den arbeidende ektefelle å ha en hjemmeværende ektefelle, et gode som han skal betale for.

I tillegg reiser det seg et enda mer prinsipielt spørsmål, nemlig spørsmålet om ansvar for egen fremtid. Hvorfor skal det være slik at man heller vil at staten skal gå inn med tvang enn å stå på sine egne krav og kreve pensjonsforsikring for å sikre seg selv?

En kan vel antageligvis gå ut fra at en slik deling vil være betinget av at noen ber om det. I så tilfelle har forslaget sett fra synspunktet til den arbeidende ektfelle en umiskjennelig karakter av sanksjon fra samfunnets side for at forholdet bryter sammen. Der ekteskapet varer inn i alderdommen vil kvinnen nyte godt av mannens pensjon uansett form, mens dersom ekteskapet bryter sammen vil han kunne tape halvparten av 12 års pensjonspoeng – eller hele årsinntekten for 6 år. Hvilke sosialpolitiske følger vil dette ha for menns syn på ekteskapet? Færre og færre gifter seg per i dag. Det er spesifikt foreslått i artikkelen at dette skal gjelde pensjonspoeng opptjent i ekteskap. Hvilket stort incentiv har man(n) nå fått for å velge samboerskap som samlivsform?

Det er tre grunnleggende løsninger for å pensjonsmessig kompensere hjemmeværende for sitt arbeid med barna:

1. Høyres løsning i artikkelen: Privat pensjonsordning for den hjemmeværende, etter avtale mellom ektefellene.
2. Den nåværende løsningen slik den er gjennomført i folketrygdloven: Samfunnet gir en “standardkompensasjon” i form av omsorgspoeng.
3. Kvinnepanelets løsning: Inntil halvparten av den ene parts pensjonspoeng overtas av den andre.

Hvilken løsning som velges vil avhenge av det politiske flertall.

1. I 2010 vil dette si en inntekt på over 600 000 [↩]

Permalink Comments