23.04.09
Utlendingsnemnda og asylpraksis.
De siste dagene har det kommet frem at UNE har gitt oppholdstillatelser til barnefamilier med døtre som er i fare for FGM1. De mer innvandringsskeptiske partiene har kommet med innvendinger mot dette, og mener at dette er begynnelsen på et frislipp av innvandringsbegrensningene.
Debattanten VamPus oppsummerer saken slik:
Dagsavisen skriver at 50 somaliere og etiopiere har fått opphold i Norge fordi Utlendingsnemnda frykter at familiene vil omskjære døtrene om de returneres til hjemlandet.
Kan noen forklare en enkel sjel hva som er logikken bak at foreldre med jentebarn får opphold i Norge som premie fordi de antakeligvis vil kjønnslemleste egne barn?
Svaret er egentlig ganske enkelt. “Fordi det følger av våre internasjonale forpliktelser”. Etter norsk forvaltningspraksis skal det svært mye til for å skille barn fra foreldre2. Det er også oppstilt et vern om familiens enhet i EMKs artikkel 8.
Ellers er det jo en annen interessant sak i VG om FGM. Det hevdes at en etiopisk far “truet” UNE til å innvilge hans datters asyl ved å både snakke varmt om FGM samtidig som han direkte uttalte at de ville omskjære datteren dersom de måtte returnere til Etiopia. Dette virker ikke logisk. Jeg kan ikke se for meg en normal person som i et møte med myndighetene vil uttale noe sånt. Og siden UNEs dokumenter i saken er taushetsbelagte og unntatt offentlighet kan man jo lure litt på hvordan VG fikk tak i dem, og hvor riktige sitatene er.
I andre interessante saker som har dukket opp på feltet mitt har vi jo mitt eget parti som mener at UNE skal fratas uavhengigheten sin. Kjære hr. Høie, hvorfor skal en av de grunnleggende menneskerettigheter det er å søke om beskyttelse i et land underlegges politisk styring? Hvorfor skal opphold i kongeriket være avhengig av hva meningsmålingene i går sa? Jeg ser det for meg, skal retten til dagpenger være avhengig av meningsmålinger blir det baluba i regjeringskvartalet tre ganger i måneden…
Det er også en aldri så liten faktafeil i VGs artikkel: Departementet3 kan beslutte at søksmål skal anlegges for domstolene for å prøve om vedtaket er gyldig, jf utlendingslovens § 38a sjette ledd. Hvorfor er dette en uakseptabel måte å overprøve UNE på? For lite politisk gevinst?
Dersom man ønsker å innskrenke innvandringseffekten finnes det bedre måter å gjøre dette på. Nøkkelelementer her er, slik jeg ser det:
- Bli kvitt restansene i utlendingsforvaltningen. Saksbehandlingstid i en ordinær asylsak var i snitt 9 måneder i UDI og 10 måneder i UNE i fjor. Av dette brukes godt og vel åtte og en halv måned på å behandle saker som ligger foran i køen. Det kom 15 000 asylsøkere i fjor og det ble kun fattet 7 000 vedtak. Det vil si at UDI kommer til å bruke hele året i år på å fatte vedtak på de som kom i fjor.
- Sett dem til noe meningsfylt å gjøre mens de er her. De som er lykkejegere er ikke interessert i lovlig arbeid, og heller ikke permanent opphold. De vil at saken skal vare så lenge som mulig slik at de kan tjene mest mulig penger (svart, siden man tjener bedre), altså trenerer de saken så lenge som mulig. De som faktisk har et behov for beskyttelse er snarere interessert i å hjelpe utlendingsforvaltningen. Økonomisk sett er det bedre at de jobber og betaler skatt (mindre belastning mens saken behandles), sosialt sett er det en bedre start på integreringen, og psykisk sett er det bedre å ha arbeid enn å sitte tiltaksløs på rumpa hele dagen.
- Større bruk av utlendingsinternat, jf utlendingsloven § 41a med forskrifter. Endelig avslag bør i større grad kunne iverksettes i løpet av kort tid.
- Større grad av samarbeid mellom utlendingsforvaltningen og øvrige offentlige etater; særlig Skatteetaten. For arbeidsgivere er det et nylig utstedt skattekort som fungerer som arbeidstillatelse, ikke noe dokument.
Det finnes få fasitsvar på akkurat hvilke momenter som skal føre til opphold i riket og hvilke som ikke skal gjøre det. Men i enkeltsaker tror jeg faktisk UDIs og UNEs saksbehandlere og nemndledere er flinkere til å vurdere menneskelige hensyn enn politikere.