27.03.10
Posted in Uncategorized at 16:06 by krikkert
Maria ba meg i går om å kommentere innlegget hennes om NAV og rettssikkerhet, i og med at jeg jobber i etaten.
Det er et spørsmål om hurtighet i søknadsbehandlingen. Maria fokuserer på at man skal ha muligheten til å klage til et overordnet organ – men hverken fylkesadministrasjonen eller Sivilombudsmannen vil gripe inn med mindre du faktisk forskjellsbehandles i forhold til andre. Essensielt sett betyr dette at hvis du er den eneste som har ventet tre måneder på en utbetaling så har du en sak, mens hvis mange nok venter de tre månedene så har du ingen.
Ironisk nok, jo flere klager desto mer ressurser må NAV binde opp i å behandle klagene og mindre ressurser går til saksbehandling. En klassisk ond sirkel.
Maria påpeker at man kan ha rett til ytelser fra den kommunale sosialtjenesten i perioden mens man har søknad til behandling hos NAV. Hvor holdbart er det å be om at kommunebudsjettene forskutterer for statens (potensielle) ansvar? Når NAV har innvilget en ytelse må den statlige delen av etaten rutinemessig sjekke med den kommunale om hvorvidt vedkommende har mottatt ytelser. Dersom så er tilfelle må kommunen fremsette refusjonskrav overfor staten. Dette er et uhyre komplekst opplegg som unødvendig belaster kommunebudsjettene. Videre er det en belastning for mange brukere å bli henvist til “sosialen” hvor man grundig må redegjøre for hvorfor man skal tilstås en ytelse – en prosess som kan føles ydmykende.
Jeg vil foreslå at man tilstås en foreløpig stønad i perioden fra man har fremsatt krav til kravet er avgjort. Per i dag gjøres dette i perioden mellom AAP og uførepensjon, og tidligere ble man også tilstått rehabiliterinspenger og attføringspenger mens man hadde søknad inne mellom de to stønadene og mellom de to og tidsbegrenset uførestønad. Dette er en periode man uansett vil få betalt for hvis kravet blir innvilget, og blir kravet avslått – vel, nå har man et incitament til å avslå fortere heller enn å la søkeren leve i uvisshet. Det må selvfølgelig knyttes visse løse vilkår til en slik foreløpig stønad for å forhindre at folk fremsetter grunnløse krav.
Marias merknader om Riksrevisjonen må jeg kommentere ved en senere anledning.
Så var det spørsmålet om et NAV-ombud. I henhold til Stortingets behandling av redegjørelsen for situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen fremsetter mindretallet forslag om at Regjeringen skulle utrede spørsmålet om et NAV-ombud. Flertallet nøyde seg med å konkludere med at departementet skulle vurdere dette sammen med andre tiltak. Jeg må si at dette er svært utstrakt partilojalitet overfor egen regjering. Etter min mening har Stortinget som organisasjon sviktet i sin kritiske rolle overfor Regjeringen.
Det skal sies at resultatet av departementets vurdering kan bli et NAV-ombud. Men i Norge har vi ingen tradisjon for at staten lar noen kikke statsforvaltningen i kortene. Sivilombudsmannen får lov, men han er oppnevnt av Stortinget, og er utenfor Regjeringens (og NAVs) myndighetsområde. Jeg kan ikke tenke meg at sivilombudsmannsordningen hadde blitt foreslått av et departement.
Jeg vil tro at et NAV-ombud kan være en fordel for brukerne, å ha et sted/en person/et kontor å forholde seg til når man føler seg avmektig i forhold til supergiganten NAV. Jeg vil også tro at NAV-ombudet, innen to måneder etter oppnevnelse, vil bli nedsvampet i så mye arbeid og generere så mye mer arbeid for NAV selv i sin arbeidsgjerning, at ombudet øyeblikkelig vil ha mistet sin evne til å være noen kritiker av NAV og samtidig ha sørget for at NAV bruker lengre tid på å behandle søknader. Erfaringer med brev fra Sivilombudsmannen tilsier at de binder opp tiden det tar å behandle mellom en og tre trygdesøknader for en saksbehandler, samt at på grunn av at det er fra Sivilombudsmannen så må nærmeste leder holdes orientert – og dette tar ut av hans/hennes tid også. På bakgrunn av disse momentene kan jeg ikke si at jeg per dags dato er i favør av et NAV-ombud.
Rett og rettssikkerhet: Personopplysninger.
Det er bekymringsfullt hvor mye NAV vet om den enkelte. Selv om NAV ikke har rett til å innhente fullstendige pasientjournaler bortsett fra i særlige tilfeller, så vil man allikevel – gjennom de regelmessige legeerklæringene som må skrives (og som faktisk skal være i en viss detalj om sykdom, sykdomsforløp, et cetera) – kunne bygge seg et godt bilde av en søkers sykdommer ut fra en saksmappe. I enkelte trygdesaker jeg har klagebehandlet har det ligget legeerklæringer tilbake til 2004-2005, noe som gjør det enkelt for meg å skape meg et bilde av søkerens situasjon; men som gjør det lett for uvedkommende å gjøre det samme.
I Datatilsynets stikkprøvekontroll av NAVs datasystemer kom det frem at mange hadde sensitiv og medisinsk tilgang – altfor mange, mente Datatilsynet. Men tilgangen til datasystemet styrer ikke tilgangen til fysisk saksmappe. Det er ingenting såvidt jeg vet som hindrer en person i å lese den fysiske saksmappen selv om de ikke har medisinsk tilgang. Arkivinstruksen sier at jeg skal notere at jeg har lånt mappen hvis jeg fjerner den fra arkivet, men ikke hvis jeg leser i den der og da.
Her vil vi se markant forbedringspotensiale når staten får innført elektronisk dokumenthåndtering. Det er allerede på vei – fra 01.01.10 skal alle legeerklæringer sendes inn elektronisk. NAV innfører også et pilotprosjekt for fullelektronisk dokumenthåndtering i 2010. Her vil man ha store muligheter for elektronisk tilgangskontroll, hvis man får klargjort at kun de som skal ha sensitiv/medisinsk tilgang har det.
Spørsmålet blir da hva man gjør med fysiske saksmapper. Det vil i det minste bli en lang overgangsperiode mens man scanner fysiske saksdokumenter inn elektronisk – hvis man gjør det i det hele tatt. En enkel liste, stiftet på innsiden av alle saksmapper, hvor man må fylle ut sin brukerident hvis man leser/behandler saken kan kanskje gjøre biffen her?
Ironisk nok legger etatens personalhåndtering opp til at saksbehandlere lett skal kunne steppe inn for hverandre. Dette medfører at brukeren må forholde seg til flere saksbehandlere i ett og samme kontor – og det medfører at mange mennesker må innom samme sak.
Før man kan få lovfestet rett til å bytte saksbehandler bør man få lovfestet rett til én enkelt saksbehandler å forholde seg til.
Permalink
25.02.10
Posted in Uncategorized at 21:28 by krikkert
Høyesterett uttalte seg 10 februar om vilkårene for uføretrygd. Førstvoterende brukte mye tid på å vurdere hva som lå i det som heter attføringsvilkåret, sitat:
§ 12-5. Hensiktsmessig behandling og attføring
Det er et vilkår for rett til ytelser etter dette kapitlet at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at attføring ikke er hensiktsmessig, kan ytelser etter dette kapitlet bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre et individuelt og hensiktsmessig attføringsopplegg uten at inntektsevnen er bedret.
[...]
Her fremsettes kanskje det hardeste vilkåret man må fylle for å oppnå ytelser som ufør, nemlig at før man kan konstateres “endelig ufør” må man ha gjennomgått en attføringsplan uten suksess. Det spørsmålet som våre høyst ærverdige dommere skulle ta stilling til var i hvilken grad NAV kunne pålegge enda flere attføringstiltak etter at det første (og eventuelt andre og tredje) viste seg å feile. Den enstemmige dommen presiserer at NAV har rett til å avslå en søknad om uføreytelser etter § 12-5 hvis NAV finner at mer attføring er hensiktsmessig – selv om søkeren allerede skulle ha forsøkt attføring. Dette ble funnet å være mest i tråd med lovgivers intensjoner med “arbeidslinja”, det vil si at man skal gjøre så mye som overhodet mulig for å få folk tilbake i arbeid.
Mannens advokat uttaler til VG at Høyesterett innfører noen nye vilkår med dette, og innskjerper kravene for å få uførepensjon. Jeg må tydeligvis ha misforstått – Høyesterett innfører jo ikke noe nytt her. NAV har avslått, NAV Klageinstans har avslått, og Trygderetten har avslått. Kravet er med andre ord i samsvar med Arbeids- og velferdsetatens praksis. At staten i sin anke har nevnt statsfinansene er ikke det samme som at Høyesterett har lagt vekt på det i sin avgjørelse.
Spørsmålet blir, som så mange ganger tidligere; hvor skal man legge lista for hva som skal til for å oppnå uførepensjon?
NAV legger tydelig lista på at uførhet skal være en absolutt, absolutt siste løsning hvis det ikke er noen måte å få vedkommende tilbake til arbeidslivet på. Stortinget og domstolene virker som om de er enige.
Enkelte som kaster sitt lodd inn i uføredebatten synes å ha mer fokus på tall enn vilkår. Det er for eksempel mange som klarer å presse ut av seg at i 2008 brukte vi 30 milliarder på folketrygdens uføreytelser, fordelt på ca. 350 000 stønadsmottakere (hvorav 295 000 på varig uførepensjon). Noen av dem klarer å nevne at dette er altfor mange. Men dette er da de som fyller vilkårene for å bli tilstått uførepensjon.
Hvilke vilkår skal man skjerpe inn, hvis man vil ha færre uførepensjonister? Skal man kreve en høyere uføregrad enn 50% (§ 12-7), skal man legge til grunn et strengere begrep enn medisinskvitenskapelig anerkjent sykdom (§ 12-6), skal man kreve at personen minst må være fylt 50 år (18 per i dag, § 12-4)? Skal husmødre vurderes opp mot arbeidslivet i stedet for hjemmearbeid (§ 12-8)?
Det er lett å si at man vil “ta” snyltere. Men i hvor stor grad skal man gjøre livet surt for alle andre for å ta dem?
—
NB: Undertegnede er ansatt i Arbeids- og velferdsforvaltningen. I henhold til de etiske retningslinjer for statstjenesten pkt 3.3 må følgende opplyses om:
Mine meninger er mine egne, og representerer ikke Arbeids- og velferdsetaten eller noen av dets overordnede eller underliggende forvaltningsorganer.
Permalink
02.01.10
Posted in Uncategorized at 03:10 by krikkert
Fra og med 1. januar 2010 får vi noen endringer i lovverket. Her er noen av de mest aktuelle.
Vi får ny utlendingslov. Loven medfører ikke noen større endringer på utlendingsområdet, men en lang rekke bestemmelser som tidligere ble gitt i utlendingsforskriften er nå trukket inn i loven.
Kommunene pålegges plikt til å sørge for et krisesentertilbud, som skal dekke behovene til de som er utsatt for vold (eller trusler om vold) og har behov for rådgivning eller et midlertidig botilbud. Krisesentrene skal samarbeide med barnevernet.
I barnevernloven er det kommet en ny § 6-7a, som fastslår at barnevernet skal gi den som sender melding til barnevernet tilbakemelding innen tre uker. Unntak gjelder hvis meldingen er åpenbart grunnløs, eller hvis det gjelder “særlige hensyn” mot å gi tilbakemelding. En ny § 3-2a i samme lov fastsetter at barnevernet skal utarbeide en tiltaksplan, som skal gjennomføres og evalueres. Lovendringen som helhet er ment å synliggjøre (og kanskje også forsterke?) barneverntjenestens plikt til å følge opp familien med hjelpetiltak.
På den annen side lovfester Regjeringen nå (i barnevernloven § 4-21) at det skal være overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet en forsvarlig omsorg før foreldrene kan få sine barn tilbake. Dette må sies å trekke gladnyheten i forrige avsnitt litt ned.
I helsepersonelloven har det kommet en ny § 10a som fastslår at alt helsepersonell skal ivareta behovene til pasientens (mindreårige) barn. Det skal legges til grunn en utvidet tolkning av “barn”. Det betyr at selv om pasienten ikke er juridisk forelder til barnet, skal barnet ha rett til informasjon og støtte fra pasientens behandlere. Antageligvis vil det være avhengig av hvilket forhold barnet har til pasienten — en onkel, bestefar, stefar, og lignende vil antageligvis falle innenfor regelens virkeområde.
Kringkastingsloven har fått ny § 8-5. Denne fastslår at NRK har rett til å sjekke registrene til selskaper som tilbyr TV-signaler (Get, Canal Digital, o.l.) mot sine egne, med det formål å avdekke om det er noen som mottar fjersynssignaler men ikke har betalt TV-lisensen. I § 10-4 er det lagt til at den som ikke gir NRK informasjonen kan risikere tvangsmulkt.
Lovgiver har videre innført kommunal beredskapsplikt i sivilforsvarsloven. Kommunene skal utarbeide en “risiko- og sårbarhetsanalyse”, som så skal legges til grunn for utarbeidelse av en beredskapsplan. Planen skal inneholde en oversikt over det kommunen har planlagt og forberedt i tilfelle uønskede hendelser. Den skal revideres minst én gang per år.
Det kan umulig bare være jeg som nå ble fristet å be om innsyn i min lokale kommunes beredskapsplan?
(Kilde: Lovdata.)
Permalink
07.05.09
Posted in Uncategorized at 16:14 by krikkert
I kjølvannet av denne saken, der en chilener fikk bli i kongeriket på grunn av manglende tilknytning til Chile, har det dukket opp noen interessante innlegg i “blogosfæren”.
Det foreslås blant annet at politikerne bør kunne instruere Høyesterett:
Dette er det vanskelig å tro kan være sant, og om det er sant så har i all fall høyesterett fattet en beslutning som er så ufornuftig at en skulle tro dommerne var evneveike. Fjernt fra samfunnet og folk flest disse opphøyde høyesterett dommerne. Har tydeligvis ikke bakkekontakt og føling med livets realiteter. Når høyesterett gjør slike idiotiske beslutninger så må de regne med at folk flest helt mister tilliten til dem.
Når våre dommere i høyesterett har så liten vurderingsevne, så bør våre politikere gå inn å instruere dem, slik at vi slipper flere slike skandaler som dette.
Hvilket juridisk grunnlag skulle politikerne ha for å instruere Høyesterett, mon tro? Vi vet jo at Grunnloven bygger på maktfordelingsprinsippet, så at den lovgivende forsamling skulle instruere dommerne virker nok ganske fjernt for “folk flest”.
Det at dommere faktisk klarer å holde seg saklige og vurdere sakens faktum uten å gi seg hen til billig populisme ser jeg på som positivt. Dommere skal dømme etter loven, ikke etter folkemengden. Rettssikkerhet og likhet for loven gjelder også for kriminelle. Utrolig, men sant.
Bjarte kommer med bedre argumenter i sin kommentar av saken, der det stilles spørsmål om legitimiteten av å gi en person som har tatt seg til kongeriket ulovlig lovlig opphold. Bestemmelsen i utlendingsloven § 8 annet ledd om sterke mennesklige hensyn har tydeligvis blitt veiet og funnet meget tung i denne saken.
Permalink
23.04.09
Posted in Uncategorized at 22:46 by krikkert
De siste dagene har det kommet frem at UNE har gitt oppholdstillatelser til barnefamilier med døtre som er i fare for FGM. De mer innvandringsskeptiske partiene har kommet med innvendinger mot dette, og mener at dette er begynnelsen på et frislipp av innvandringsbegrensningene.
Debattanten VamPus oppsummerer saken slik:
Dagsavisen skriver at 50 somaliere og etiopiere har fått opphold i Norge fordi Utlendingsnemnda frykter at familiene vil omskjære døtrene om de returneres til hjemlandet.
Kan noen forklare en enkel sjel hva som er logikken bak at foreldre med jentebarn får opphold i Norge som premie fordi de antakeligvis vil kjønnslemleste egne barn?
Svaret er egentlig ganske enkelt. “Fordi det følger av våre internasjonale forpliktelser”. Etter norsk forvaltningspraksis skal det svært mye til for å skille barn fra foreldre. Det er også oppstilt et vern om familiens enhet i EMKs artikkel 8.
Ellers er det jo en annen interessant sak i VG om FGM. Det hevdes at en etiopisk far “truet” UNE til å innvilge hans datters asyl ved å både snakke varmt om FGM samtidig som han direkte uttalte at de ville omskjære datteren dersom de måtte returnere til Etiopia. Dette virker ikke logisk. Jeg kan ikke se for meg en normal person som i et møte med myndighetene vil uttale noe sånt. Og siden UNEs dokumenter i saken er taushetsbelagte og unntatt offentlighet kan man jo lure litt på hvordan VG fikk tak i dem, og hvor riktige sitatene er.
I andre interessante saker som har dukket opp på feltet mitt har vi jo mitt eget parti som mener at UNE skal fratas uavhengigheten sin. Kjære hr. Høie, hvorfor skal en av de grunnleggende menneskerettigheter det er å søke om beskyttelse i et land underlegges politisk styring? Hvorfor skal opphold i kongeriket være avhengig av hva meningsmålingene i går sa? Jeg ser det for meg, skal retten til dagpenger være avhengig av meningsmålinger blir det baluba i regjeringskvartalet tre ganger i måneden…
Det er også en aldri så liten faktafeil i VGs artikkel: Departementet kan beslutte at søksmål skal anlegges for domstolene for å prøve om vedtaket er gyldig, jf utlendingslovens § 38a sjette ledd. Hvorfor er dette en uakseptabel måte å overprøve UNE på? For lite politisk gevinst?
Dersom man ønsker å innskrenke innvandringseffekten finnes det bedre måter å gjøre dette på. Nøkkelelementer her er, slik jeg ser det:
- Bli kvitt restansene i utlendingsforvaltningen. Saksbehandlingstid i en ordinær asylsak var i snitt 9 måneder i UDI og 10 måneder i UNE i fjor. Av dette brukes godt og vel åtte og en halv måned på å behandle saker som ligger foran i køen. Det kom 15 000 asylsøkere i fjor og det ble kun fattet 7 000 vedtak. Det vil si at UDI kommer til å bruke hele året i år på å fatte vedtak på de som kom i fjor.
- Sett dem til noe meningsfylt å gjøre mens de er her. De som er lykkejegere er ikke interessert i lovlig arbeid, og heller ikke permanent opphold. De vil at saken skal vare så lenge som mulig slik at de kan tjene mest mulig penger (svart, siden man tjener bedre), altså trenerer de saken så lenge som mulig. De som faktisk har et behov for beskyttelse er snarere interessert i å hjelpe utlendingsforvaltningen. Økonomisk sett er det bedre at de jobber og betaler skatt (mindre belastning mens saken behandles), sosialt sett er det en bedre start på integreringen, og psykisk sett er det bedre å ha arbeid enn å sitte tiltaksløs på rumpa hele dagen.
- Større bruk av utlendingsinternat, jf utlendingsloven § 41a med forskrifter. Endelig avslag bør i større grad kunne iverksettes i løpet av kort tid.
- Større grad av samarbeid mellom utlendingsforvaltningen og øvrige offentlige etater; særlig Skatteetaten. For arbeidsgivere er det et nylig utstedt skattekort som fungerer som arbeidstillatelse, ikke noe dokument.
Det finnes få fasitsvar på akkurat hvilke momenter som skal føre til opphold i riket og hvilke som ikke skal gjøre det. Men i enkeltsaker tror jeg faktisk UDIs og UNEs saksbehandlere og nemndledere er flinkere til å vurdere menneskelige hensyn enn politikere.
Permalink
« Previous Page « Previous Page Next entries »