Twitter har nylig fått et nytt skjellsord, og ikke helt uventet er det ytre høyre som stiller opp. Begrepet er "cuckservative", et portmanteu-ord som spiller på "cuckolding" (det å tenne på at ens partner har seksuell omgang med andre) og "conservative" (den verdimessige holdningen). Begrepet brukes som en betegnelse på moderate konservative som "undergraver sin egen (politiske) posisjon" ved å fremme politiske standpunkter som ikke fremmer "hvite" interesser.

Begrepet vil antagelig ikke bli oversatt til norsk med det første. "Kokonservativ" er dog ikke brukt opp ennå, så følg med på din lokale høyreekstreme nettside.

(Kilde: The Washington Post: 'Cuckservative' - the conservative insult of the month, explained.)

I anledning Datalagringsdirektivets forkjemperes insistens på at det kun er politi og påtalemakt som skal ha tilgang til våre trafikkdata (pluss PST, i tilfelle rikets sikkerhet) har det fremkommet at Arbeids- og velferdsetaten også har fri tilgang til slike data.

Sivilombudsmannen uttalte i sak 2007/1682 at når NAV innhenter fullstendig pasientjournal  i forbindelse med kontroll av lege må dette være et vedtak overfor pasienten - som pasienten kan påklage.

Jeg kan ikke se annet enn at resultatet må bli det samme her. NAV kontrollerer eksempelvis den bedre halvdel av et ektepar, og ønsker å innhente trafikkdata. Dette vil da være et inngrep i den andre ektefellens rettigheter, under utøvelse av offentlig myndighet. Det svært alvorlige inngrepet i en uskyldig tredjepersons rett til privatliv tilsier også her at man faktisk må benytte fremgangsmåten ved vedtak - nemlig at den som er gjenstand for inngrepet varsles, får anledning til å uttale seg, mulighet til innsyn i sakens dokumenter (med de vanlige begrensninger) og har rett til å påklage vedtaket.

Et annet spørsmål er om dette er opplysninger NAV faktisk har behov for, og i hvilken grad dette er i strid med EMK artikkel 8 om vern om privatlivet. De trafikkdata som er øyeblikkelig relevante for NAVs saksbehandling - altså hvilken IP-adresse elektronisk meldekort sendes fra (og hvor denne IP-adressen er i verden) lagres allerede fordi brukeren må gjennom NAVs egne nettsider. Jeg kan forestille meg at det er en teoretisk mulighet for at det kan være interessant å få vite om denne IP-adressen tilhører brukeren, om det er aktivtet på den annet enn når meldekort sendes, og slike ting - men veier dette opp for inngrepet i alle norske borgeres privatliv? Det finnes knapt en eneste person som ikke har kontakt med NAV en gang i livet.

Og når trafikkdataene først er hos NAV... Da kan jo politiet få dem derfra.

Se ellers SerendipityCats kommentar her, og ærede kollega Jon Wessel-Aas' kommentar her.

Ottar Brox spekulerer i en Dag og Tid-artikkel fra september 2000 om et fenomen kalt Bygdedyret, og hva det vil bli til. I januar 2010 konstaterer Hadia Tajik at Bygdedyret også bor i Oslo.

Bygdedyret er, oppsummert av Tajik, "[noe(n) som er] allergisk mot annerledeshet og krever konformitet".  Bygdedyret er håndheveren av Janteloven, såvel i by som i bygd. Når naboer møtes for å diskutere noen som skiller seg ut, eller barna er skeptiske til den nye gutten som snakker en rar dialekt, er det Bygdedyret som strekker ut sin klamme hånd og prøver å få grep.

Brox avslutter artikkelen sin med å påpeke at Bygdedyret viser seg mest effektivt der de som er "nest nederst" på en gitt rangstige kan sparke nedover. Det stilles et åpent spørsmål om hva avleggeren til Bygdedyret kan bli. I 2000 så Brox for seg at motviljen mot innvandrere fort kunne medføre Bygdedyr-tendenser. Tajik identifiserer dette i Oslo, og påpeker at det er mange Bygdedyr ute og går i små minoriteter i Oslo. Dette er altså bakteppet for det jeg egentlig skriver om:

I 2010 vil jeg si at Bygdedyret har fått en sønn/bror: Trygdedyret. Trygdedyret er den svorne fiende av alle som får penger fra det offentlige. Disse er snyltere, latsabber, "folk som trenger å skjerpe seg", og mer til. De er en stor gruppe som kan grupperes og identifiseres enkelt ved at de sender kravskjemaer, søknader, og legeerklæringer til Arbeids- og velferdsetaten.

Trygdedyret godter seg hver gang denne gruppen taper noe. Når folketrygdloven byttet ut stønader etter kapittel 10, 11, og 12 med kapittel 11, og mottakere av tidsbegrenset uførestønad mistet retten til å oppholde seg i utlandet, da var Trygdedyret der. På VGs diskusjonsforum kan man lese at det blir en svart dag for de som har levd i sus og dus i varme strøk - nå må de hjem. Når Dagens Næringsliv skriver at 1 av 3 nordmenn kjenner en trygdesnylter, da pustet Trygdedyret dem i nakken og artikkelen ble skrevet med påholden penn.

For i Norge skal man ikke være annerledes. Og når man ikke lenger kan være skeptisk til de som snakker rart, de som ser annerledes ut, hvem skal man ty til da? Hvilke "annerledes-grupper" har man? Man har de trygdede.

Gruppen "Trygdede" er kanskje et særlig godt offer for Bygdedyrets slektning. De er en gruppe som spenner fra enslige foreldre som mottar overgangsstønad i en overgangsfase mens barna vokser opp til uførepensjonisten som NAV etter 10-12 år har klassifisert som endelig ute av stand til å arbeide. En organisasjonssosiolog kan fortelle at denne gruppen ikke er særlig ensartet, og de opptrer ikke som en gruppe i samfunnet; til forskjell fra f.eks. sosialdemokrater og fagorganiserte. Et godt mål for "splitt og hersk"-teknikker som både i krig og i den offentlige debatt viser seg nyttig.

Det er lett å se hvem som blir sparket, man trenger ingen analyse for å se hvem et innlegg retter seg mot. Et annet spørsmål er hvem som skriver innlegget. Hvem er Trygdedyrets håndlangere?  Hvis man skal beholde sin tidligere (for fem avsnitt siden) barnetro til Brox vil en naturlig videre vei være å se på hvem som står like over de trygdede på samfunnets forskjellige rangstiger. En skal heller ikke utelukke de som har noe prinsipielt imot offentlig velferd. Men det har liten hensikt å direkte konkretisere hvem som skriver - jeg personlig mistenker at gruppen er like uensartet som de trygdede. Derfor vil jeg heller forsøke å gjennomgå enkelte fakta som jeg gjerne ser komme opp i debatter.

Trygd er luksus - man tjener greit. På de mediumtidsytelsene ("stønader") ((Mediumtidsytelse er mitt uttrykk - kort definert er det en ytelse beregnet for en varighet på mellom 1 og 5 år)) NAV tilbyr har man en dagsats på mellom 552 og 1110 kr (per 01.05.09) ((Minsteytelse er 1,97 ganger Grunnbeløpet i folketrygden, maksimal ytelse er 66% av 6G)), avhengig av arbeidsinntekt året før man ble sykemeldt.  Dette tilsvarer en lønn på mellom 74,- og 148,- kr timen. Lønnstrinn 1 i staten er, til sammenligning, 200 800 per år (også per 01.05.09) noe som vil tilsi en dagsats på 772,- kr. For å få en trygdeytelse tilsvarende dette må man ha tjent over 300 000 i året (eller det tilsvarende i pensjonspoeng) før man blir sykemeldt.  Trygd er også skattbar inntekt. Med de ovennevnte satser ligger man på mellom 18% og 25% skatt.

Men trygda er jo garantert! Den eneste trygdeordningen som er garantert er alderspensjon. Andre trygdeytelser faller bort hvis det viser seg at man er i stand til å arbeide.

Trygd = Ferie. Mediumtidsytelser har et aktivitetskrav. Er man for syk til å returnere til et gitt arbeid ennå skal man underkaste seg medisinsk behandling. Er man frisk, men arbeidsløs, skal man søke arbeid eller følge et arbeidsrettet tiltak så man kan bli i stand til å søke seg arbeid. Man skal heller ikke glemme grunnpremisset: For å få trygd er det et vilkår at du er syk, og at denne sykdommen har medført nedsatt arbeidskapasitet. Det hinter litt til at man ikke er i stand til å gjøre alt så stabilt som en arbeidsfør person kan. Derav uttrykket "arbeidsufør". Det er ikke slik at en person som ikke gjør noe i to timer er automatisk i stand til å arbeide i de to timene.

Videre er det blitt noe voldsomt i vinden å mene at det er for mange trygdemottakere i Norge. Folketrygden står for nærmere en tredjedel av statsutgiftene, og det er naturlig nok ikke rimelig overfor resten av statsbudsjettet at trygden skal fredes på bekostning av skoler, infrastruktur, helse, m.m.  Her illustreres eksempelet mitt om trygdemottakere som en uensartet gruppe svært godt. Diskuteres det kutt i familie- og omsorgsordningene får man småbarnsforeldre på nakken, og kutt i uføreordningen bør helst ikke diskuteres i nærheten av Landsforeningen for Trygdede. Sykelønn fredes av LO, alderspensjonen og AFP likeså.

Mange mener at noe må gjøres, men ingen vil godta at "deres" ordning får kutt. Herunder vil ingen av de ovennevnte godta en generell reduksjon i ytelsene. Så netto brenner man ikke inne med så utrolig mange som sitter med en holdning man kan bygge et politisk flertall på.

Og ting som ikke har noe politisk flertall blir ikke gjort.

Undertegnede har sitt daglige virke i Arbeids- og velferdsetaten. Innlegget skal ikke tas til inntekt for etatens offisielle mening. Det står for undertegnedes regning.

På statskanalen i går kveld var det et innslag om NAV. Innslaget levnet etaten liten ære, og synes å være vinklet mot å skape folkestøtte rundt en gruppe kvinner som i en tid har arbeidet med stoffet kvikksølv.

La oss få det ut av verden med en gang: Representasjonen fra NAV bar preg av å være uforberedt og taklet møtet med media dårlig.

Som ansatt i Arbeids- og velferdsetaten lærer man seg fort å være skeptisk til medias presentasjon av det offentlige. For eksempel ble det fremhevet i en svært negativ sammenheng (etter min oppfatning) at NAV lokalt bare kunne si nei, ikke ja. Dette ble presentert som noe spesielt, og selv satt jeg igjen med inntrykket at sånt var noe man kun gjorde på dette området. Sant? Nei, i ganske mange saksområder avgir NAV-kontoret kun en innstilling til enheten som skal fatte vedtak (som oftest NAV Forvaltning <fylke>). At NAV-kontoret kun kan si nei, ikke ja, er relativt vanlig.

Noe senere presenteres noe jeg sitter igjen med inntrykk av at er en mafia. En rekke sorte silhuetter med alder, utdannelse, og året de mottok sitt vitnemål (hva hindret journalistene i å finne bilder også? Hvorfor ikke Ibiza-bilder?). Vi blir fortalt at dette er Yrkessykdomskontoret. Dette er altså filmens "bad guys".

Journalistene går så rett i en felle enhver journalist burde se: Man blander objektets fremtoning med objektets kompetanse. Yup. NAV fremsto dårlig. Det konkluderte jeg med i annet avsnitt. Er det dermed sagt at NAV tar feil? Det ga ikke Brennpunkt noen holdepunkter for.

Det jeg så holdepunkter for var at NAVs vedtak var upopulære for de som ikke fikk medhold. Ikke akkurat så overraskende.

Det jeg så holdepunkter for var at Yrkessykdomskontorets saksbehandlere og leder ikke ønsket å møte media.  Ikke så rart, når man ser hvordan media behandlet direktøren som stilte. Si hva du vil, du overbeviser ikke meg om at det er god intervjuteknikk å avbryte intervjuobjektet midtveis i andre setning.

Min arbeidsgiver beskriver fremstillingen som "unyansert og tendensiøs". Og en anonym kollega av meg stiller spørsmål ved hvorvidt en av journalistene har en noe spesiell interesse i å få endret NAVs praksis.