Ottar Brox spekulerer i en Dag og Tid-artikkel fra september 2000 om et fenomen kalt Bygdedyret, og hva det vil bli til. I januar 2010 konstaterer Hadia Tajik at Bygdedyret også bor i Oslo.

Bygdedyret er, oppsummert av Tajik, "[noe(n) som er] allergisk mot annerledeshet og krever konformitet".  Bygdedyret er håndheveren av Janteloven, såvel i by som i bygd. Når naboer møtes for å diskutere noen som skiller seg ut, eller barna er skeptiske til den nye gutten som snakker en rar dialekt, er det Bygdedyret som strekker ut sin klamme hånd og prøver å få grep.

Brox avslutter artikkelen sin med å påpeke at Bygdedyret viser seg mest effektivt der de som er "nest nederst" på en gitt rangstige kan sparke nedover. Det stilles et åpent spørsmål om hva avleggeren til Bygdedyret kan bli. I 2000 så Brox for seg at motviljen mot innvandrere fort kunne medføre Bygdedyr-tendenser. Tajik identifiserer dette i Oslo, og påpeker at det er mange Bygdedyr ute og går i små minoriteter i Oslo. Dette er altså bakteppet for det jeg egentlig skriver om:

I 2010 vil jeg si at Bygdedyret har fått en sønn/bror: Trygdedyret. Trygdedyret er den svorne fiende av alle som får penger fra det offentlige. Disse er snyltere, latsabber, "folk som trenger å skjerpe seg", og mer til. De er en stor gruppe som kan grupperes og identifiseres enkelt ved at de sender kravskjemaer, søknader, og legeerklæringer til Arbeids- og velferdsetaten.

Trygdedyret godter seg hver gang denne gruppen taper noe. Når folketrygdloven byttet ut stønader etter kapittel 10, 11, og 12 med kapittel 11, og mottakere av tidsbegrenset uførestønad mistet retten til å oppholde seg i utlandet, da var Trygdedyret der. På VGs diskusjonsforum kan man lese at det blir en svart dag for de som har levd i sus og dus i varme strøk - nå må de hjem. Når Dagens Næringsliv skriver at 1 av 3 nordmenn kjenner en trygdesnylter, da pustet Trygdedyret dem i nakken og artikkelen ble skrevet med påholden penn.

For i Norge skal man ikke være annerledes. Og når man ikke lenger kan være skeptisk til de som snakker rart, de som ser annerledes ut, hvem skal man ty til da? Hvilke "annerledes-grupper" har man? Man har de trygdede.

Gruppen "Trygdede" er kanskje et særlig godt offer for Bygdedyrets slektning. De er en gruppe som spenner fra enslige foreldre som mottar overgangsstønad i en overgangsfase mens barna vokser opp til uførepensjonisten som NAV etter 10-12 år har klassifisert som endelig ute av stand til å arbeide. En organisasjonssosiolog kan fortelle at denne gruppen ikke er særlig ensartet, og de opptrer ikke som en gruppe i samfunnet; til forskjell fra f.eks. sosialdemokrater og fagorganiserte. Et godt mål for "splitt og hersk"-teknikker som både i krig og i den offentlige debatt viser seg nyttig.

Det er lett å se hvem som blir sparket, man trenger ingen analyse for å se hvem et innlegg retter seg mot. Et annet spørsmål er hvem som skriver innlegget. Hvem er Trygdedyrets håndlangere?  Hvis man skal beholde sin tidligere (for fem avsnitt siden) barnetro til Brox vil en naturlig videre vei være å se på hvem som står like over de trygdede på samfunnets forskjellige rangstiger. En skal heller ikke utelukke de som har noe prinsipielt imot offentlig velferd. Men det har liten hensikt å direkte konkretisere hvem som skriver - jeg personlig mistenker at gruppen er like uensartet som de trygdede. Derfor vil jeg heller forsøke å gjennomgå enkelte fakta som jeg gjerne ser komme opp i debatter.

Trygd er luksus - man tjener greit. På de mediumtidsytelsene ("stønader") ((Mediumtidsytelse er mitt uttrykk - kort definert er det en ytelse beregnet for en varighet på mellom 1 og 5 år)) NAV tilbyr har man en dagsats på mellom 552 og 1110 kr (per 01.05.09) ((Minsteytelse er 1,97 ganger Grunnbeløpet i folketrygden, maksimal ytelse er 66% av 6G)), avhengig av arbeidsinntekt året før man ble sykemeldt.  Dette tilsvarer en lønn på mellom 74,- og 148,- kr timen. Lønnstrinn 1 i staten er, til sammenligning, 200 800 per år (også per 01.05.09) noe som vil tilsi en dagsats på 772,- kr. For å få en trygdeytelse tilsvarende dette må man ha tjent over 300 000 i året (eller det tilsvarende i pensjonspoeng) før man blir sykemeldt.  Trygd er også skattbar inntekt. Med de ovennevnte satser ligger man på mellom 18% og 25% skatt.

Men trygda er jo garantert! Den eneste trygdeordningen som er garantert er alderspensjon. Andre trygdeytelser faller bort hvis det viser seg at man er i stand til å arbeide.

Trygd = Ferie. Mediumtidsytelser har et aktivitetskrav. Er man for syk til å returnere til et gitt arbeid ennå skal man underkaste seg medisinsk behandling. Er man frisk, men arbeidsløs, skal man søke arbeid eller følge et arbeidsrettet tiltak så man kan bli i stand til å søke seg arbeid. Man skal heller ikke glemme grunnpremisset: For å få trygd er det et vilkår at du er syk, og at denne sykdommen har medført nedsatt arbeidskapasitet. Det hinter litt til at man ikke er i stand til å gjøre alt så stabilt som en arbeidsfør person kan. Derav uttrykket "arbeidsufør". Det er ikke slik at en person som ikke gjør noe i to timer er automatisk i stand til å arbeide i de to timene.

Videre er det blitt noe voldsomt i vinden å mene at det er for mange trygdemottakere i Norge. Folketrygden står for nærmere en tredjedel av statsutgiftene, og det er naturlig nok ikke rimelig overfor resten av statsbudsjettet at trygden skal fredes på bekostning av skoler, infrastruktur, helse, m.m.  Her illustreres eksempelet mitt om trygdemottakere som en uensartet gruppe svært godt. Diskuteres det kutt i familie- og omsorgsordningene får man småbarnsforeldre på nakken, og kutt i uføreordningen bør helst ikke diskuteres i nærheten av Landsforeningen for Trygdede. Sykelønn fredes av LO, alderspensjonen og AFP likeså.

Mange mener at noe må gjøres, men ingen vil godta at "deres" ordning får kutt. Herunder vil ingen av de ovennevnte godta en generell reduksjon i ytelsene. Så netto brenner man ikke inne med så utrolig mange som sitter med en holdning man kan bygge et politisk flertall på.

Og ting som ikke har noe politisk flertall blir ikke gjort.

Undertegnede har sitt daglige virke i Arbeids- og velferdsetaten. Innlegget skal ikke tas til inntekt for etatens offisielle mening. Det står for undertegnedes regning.