I anledning Datalagringsdirektivets forkjemperes insistens på at det kun er politi og påtalemakt som skal ha tilgang til våre trafikkdata (pluss PST, i tilfelle rikets sikkerhet) har det fremkommet at Arbeids- og velferdsetaten også har fri tilgang til slike data.

Sivilombudsmannen uttalte i sak 2007/1682 at når NAV innhenter fullstendig pasientjournal  i forbindelse med kontroll av lege må dette være et vedtak overfor pasienten - som pasienten kan påklage.

Jeg kan ikke se annet enn at resultatet må bli det samme her. NAV kontrollerer eksempelvis den bedre halvdel av et ektepar, og ønsker å innhente trafikkdata. Dette vil da være et inngrep i den andre ektefellens rettigheter, under utøvelse av offentlig myndighet. Det svært alvorlige inngrepet i en uskyldig tredjepersons rett til privatliv tilsier også her at man faktisk må benytte fremgangsmåten ved vedtak - nemlig at den som er gjenstand for inngrepet varsles, får anledning til å uttale seg, mulighet til innsyn i sakens dokumenter (med de vanlige begrensninger) og har rett til å påklage vedtaket.

Et annet spørsmål er om dette er opplysninger NAV faktisk har behov for, og i hvilken grad dette er i strid med EMK artikkel 8 om vern om privatlivet. De trafikkdata som er øyeblikkelig relevante for NAVs saksbehandling - altså hvilken IP-adresse elektronisk meldekort sendes fra (og hvor denne IP-adressen er i verden) lagres allerede fordi brukeren må gjennom NAVs egne nettsider. Jeg kan forestille meg at det er en teoretisk mulighet for at det kan være interessant å få vite om denne IP-adressen tilhører brukeren, om det er aktivtet på den annet enn når meldekort sendes, og slike ting - men veier dette opp for inngrepet i alle norske borgeres privatliv? Det finnes knapt en eneste person som ikke har kontakt med NAV en gang i livet.

Og når trafikkdataene først er hos NAV... Da kan jo politiet få dem derfra.

Se ellers SerendipityCats kommentar her, og ærede kollega Jon Wessel-Aas' kommentar her.